Gingerie

I det siste har jeg sluttet på skolen, jobbet, fått lønn, vært på fretex og velouria, jobbet med konfirmantleir, sett filmer om kanibaler og konsentrasjonsleirer, grått og vært glad, savnet, elsket, hatet, brukt alt for mye tid på artige, kjørt tog, ødelagt macen min, fått gammelt kamera. Og sluttet med den koselige tingen; sove.

Jeg teller timer, minutter, sekunder. Dager. Måneder. År. Liv. Fanger meg selv i en ond sirkel jeg ikke klarer å komme ut av. Jeg vet ikke hvem jeg er. Hvem jeg kan stole på. Hvem som vil meg ondt. Om du brukte meg. Brukte du meg?

Jeg vil grave meg ned og bli liggende i 10 dager. Så skal jeg dra, langt bort her i fra.

Faen ass.

Ettersom at regntiden igjen har kommet til landet, tenkte jeg å finne meg en paraply. De siste dagene har jeg ruslet rundt i pappas regnjakke ettersom jeg ikke eier en selv, men siden regnjakker er det værste jeg vet må jeg finne en annen løsning. Ikke har jeg regnstøvler heller. Fader ass, det funker bare ikke.

Uansett, jeg skulle finne meg en paraply. Jeg gikk rundt i Oslo i to timer uten å finne en perfekt paraply. Hva søren? Alt jeg ser etter en er en sort eller grå paraply, med ordentlig håndtak (les; krok) som kan legges sammen så den har plass i en veske. Uten mønster. Værsåsnill. Eller en logo av noe slag. Det finnes jo søren klype meg ikke! Jeg gidder ikke å gå rundt og reklamere for en eller annen drittbutikk hver gang skyene velger å late vannet. Tar snart en Osama og går under jorden.

Men hey, jeg har bare en uke med skole igjen! Siste skoledag skal vi ha det årlige «Aka adwards», som er en høytidelig prisutdeling for skolen. Gjennom hele året kan man bli nominert for ting man skriver, filmer, lager eller gjør. Superfun. Jonna Støme skal være konferansier, og jeg, Ingvild og Ida er nominert for filmen «The magic squeezeball»!! Hele driten holdes på Chateau neuf. Så er det en dag som hjemmeværende stakkar før vi drar til HOVE 2011! Viho. Sommer ass. Snart

Hei alle sammen. Eller ..hei Aggypag <3

Det var sommer her om dagen. Det var fint. Nå er høsten begynt, og det er også fint. I dag regnet det så mye at det dryppet vann fra meg under hele den første timen. Jeg hadde ikke med jakke. Jeg liker regn. Regn er fint. Lyn og torden også. Det er koselig og jeg blir glad. Når det var sommer hadde jeg på meg kjole.

Så jeg fortsetter å leve mitt livløse liv. Mens det regner.

Her om dagen lekte jeg med hunden min.

Det var fint.
Men jo, Aggypag. Min fineste, fasteste og eneste leser. Jeg tror egentlig du hater at jeg kaller deg Aggypag og jeg ser for meg at du leker Chuck Norris og imiterer at du skyter meg med bazooka hver gang jeg skriver navnet. Du kan ligesågodt skyte meg. Aggypag. Aggypag. Aggypag. Aggypag. Aggypag. Aggypag. Aggypag. Aggypag.

Hunden min leter forresten etter en bitch han kan hooke opp med.

Interesserte bes ta kontakt. Men jo, Aggypag. Forventer at alle dere andre (..) lesere tar dere en tur innom hennes blogg, hvor du finner innlegg stappet med humor, ironi og sarkasme. Og fine bilder av dama sjæl.

Ellers er hverdagene kanskje kjipe. Jeg lever, går på skole, jobber, sover, dusjer og går på skole før jeg jobber igjen og ikke får med meg en dritt av hva som skjer rundt meg. Det er ikke gøy å være 17 år å se livet gå i ruiner rundt deg.
Men jeg får 6 i naturfag på vitnemålet da. Hurra.

I morgen blir vi trukket opp i eksamen, eller. 20% av alle i SSP1 blir trukket opp og jeg kan banne mine svarteste ord på at jeg er én av de tjue prosentene. Også skal jeg på jobb.

Bloggen til ags finner dere øverst i linkbaren, i og med at jeg ikke en gang får til å linke. Agnete. Bazooka. Nå

Ikke ta meg feil, men jeg føler det er mange som oppsøker «sorgen» i dagens samfunn. Må man virkelig være en trist og sørgelig person med en jævlig fortid for å bli et interessant menneske?

Mange forteller små og store løgner for å ikke virke så kjedelig. Fler forteller løgner for å få oppmerksomhet. Hvorfor er det slik? Hvorfor må man lyve på seg en ulykke, en persons død eller en sykdom for å føle seg verdsatt? Hvorfor er ikke ditt eget liv nok? Hvorfor er du ikke en bra nok person, om du har det bra med deg selv akkuratt som du er?

Når jeg gikk i slutten av barne/starten av ungdomsskolen kom det en ny trend. En slags epoke blant oss elevene, spesielt jentene. De fleste begynte å kutte seg, eller. Kutte seg og kutte seg. Det gikk i passere, kniver og i ekstreme tilfeller; sag. Vi gjorde det for å «få ut følelser» og for å «tenke på noe annet». Egentlig gjorde vi det fordi vi elsket oppmerksomheten det fikk, og trodde vi var chempekule. Men herregud hvor teit det var.

Selv synes jeg lykkelige mennesker er noe av det vakreste som finnes. Ingenting gjør meg gladere enn glade mennesker, mennesker som smiler eller kjærstepar som stråler bare over å være nær hverandre. Det smitter over. Ingen (normale) mennesker blir glad over å se en deprimert person. Men så kan man igjen tukle seg inn i problemet og spørsmålet mennesker har fundert over i evigheter. Hva er egentlig lykke? Når er man lykkelig?

Må man være lykkelig hele tiden, når man først har blitt det? Selv tror jeg på de små gleder, og at lykke kan komme når du minst venter det. Eller at man kan oppsøke den selv. Er det personer som gjør det ekstra glad? Bruk tiden din på de, og ikke mennesker som drar deg ned. Ta deg en tur ut, bruk tid på deg selv. Opplev ting som ellers ikke inngår i hverdagen. Gjør nye ting, spennende ting eller morsome ting. Ikke tenk på at alt er så jævla negativt hele tiden, ikke begrav deg ned i alt du hører. Ikke heng deg opp i små bagateller. For å være lykkelig, må du ikke følge andres tips, triks eller veier. Du må føle på det selv. Vis hvem du er! Lykkelig eller ikke.

Gratulerer med dagen, folkens!
Ikke for å virke som den klisjéhora, men jeg elsker 17. mai. Jeg elsker bunader, jeg elsker følelsen av å synge nasjonalsangen for full hals med hundrevis av andre mennesker og elsker å stirre på Hans Majestet Kongens Garde. Gledet meg til å feire i Oslo for første gang med jentene, se HMK live og oppleve litt mer en hva det er i hjembygda på nasjonaldagen.

..jeg har jobbet på McDonalds i hele dag.

Håper dere har kost dere masse da, og hatt på dere fine klær og vært fine og gjort fine ting. Det værste jeg vet er folk som går i tog og «feirer» uten å pynte seg ordentlig. Som feks.. gutter med hullete jeans og utrigning til navelen er IKKE å pynte seg. Jeg hater det. Jeg blir så.. det er så. Æsj.

G’natt!! Har mange innlegg som venter, må bare leve først. Dere er ganske herlige då

Veronica Maggio och Lykke Li. Superfine supertjejer. Stella Mwajgiygdrs786tyggi kan gå å legge seg i skammens seng

Varmer opp til i kveld med milkshake til frokost. Enkelt, raskt og superdigg. Alt du trenger er is, hva du nå enn vil ha oppi og litt melk. Og noe og blande det sammen med. I dag lagde jeg shokoshake, og da brukte jeg

- Mye vaniljeis

- Litt sjokoladepulver

- Bittelitt melk

- Revet kokesjokolade til å ha på toppen

Miks først isen til en jevn røre, ha sjokoladepulveret i og miks det sammen. Om røren er litt for tykk, ta da bittelitt melk for å løsne den. Hvis du synes det er digg, ha i masse melk. For min del hater jeg når milkshaken blir for myk, og er heller ingen stor fan av å ha melk i milkshaken. Pynt med hva du vil, jeg bruker en ekstra kule is og topper med revet sjokolade. Perfekt start på morgenen. Enjoy!

Faen ass. Jeg orker ikke skole lengre. Orker ingen verdens ting. Jeg har ikke mer å gi. Prøver å motivere meg selv med at det snart er sommer og ferie, og etter det er det bare et halvt år til jeg er halvveis. Da kan man bare ikke gi seg. Og hva skulle jeg gjort om jeg hadde droppet ut? Rastløshet, dere. Jeg må gjøre noe. For to år siden var jeg verdens største skolenerd. Jeg gjorde aldri lekser, men gjorde alltid alt jeg skulle til tiden var satt. Helst litt før, for ordens skyld. Nå er alt i siste liten. Alt blir utsatt. Jeg kan sitte med boken foran meg en hel, hel dag. Uten å gjøre noe. Bare se på den. That’s all.

Jeg blir nok sittende oppe i hele natt. Har to geografifremføringer i morgen, en norsk- og fransk innlevering. Jobbet over to timer mer enn jeg skulle, kom sent hjem og er utrolig frustrert. Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?

Det finnes ingen vilje. Ingen motivasjon. Ingen verdens ting.